Høypotent norsk orgelrock med Elephant9:

Platene Dodovoodoo og Walk the Nile

Herrejemini, som disse gutta rocker. Denne norske trioen bestående av erfarne musikere fra meget anerkjente band (Supersilent, Big Band, The National Bank og The Shining) blåser fullstendig hatten av meg med sin hyperenergiske, brusende orgelrock.

Noen ganger kommer det band som er noe helt for seg selv, og et slikt band er Elephant9. Riktignok står de fjellstøtt på skulderen til fordums helter innen skjæringspunktet mellom rock, jazz, psykedelia og progrock. Organist Ståle Storløkken (fra Supersilent) ikke så mye spiller orgel som han angriper det. Han gyver fryktløst løs på tangentene og tvinger fram et suggererende, øredøvende lurveleven som på mange måter minner meg om Keith Emerson (fra Emerson, Lake & Palmer og The Nice).

Men mens Emerson hadde en hang til å male seg inn i blindgater (for å slå sammen et par klisjeer) der han skulle vise sin skoleflinke, klassiske oppdragelse midt oppi all rock ’n rollen, har Storløkken heldigvis ikke samme showoff-tendensene. Det finnes også tydelige spor av Jon Lord i Deep Purple og Ken Hensleys ditto i Uriah Heep. Og hvis du kjenner det lille norske undergrunnsbandet Russian Amcar Club (som kun var orgel og trommer) vil du sikkert også trekke linjer til dem i villskapen de attakkerer orgelet på. Heller ikke skal vi glemme den svenske brødreduoen som kaller seg Trummor och Orgel (både et bandnavn og en varebeskrivelse), men det gleder meg å si at også her tar Norge innersvingen på svenskene.

Sjanger? Tja….

Du kan godt si at Elephant9 er en del av Den Nye Norske Jazzen, nært beslektet med folk som Jaga Jazzist og The Shining. Altså rockere som spiller jazz. Eller kanskje jazzere som spiller rock. Eller antagelig aller helst fremragende musikere som spiller barsk musikk helt fri for sjangere, rammer og fordommer.

De har gitt ut to plater. Den heidundrande debuten ”Dodovoodoo” fra 2008 og den ferske oppfølgeren ”Walk the Nile”. Noen utpregede låter kan man kanskje ikke si at disse gutta lager. Improvisasjonsfaktoren er nok ganske høy her og det handler langt mer om et uendelig øs av herlige orgelkaskader, godt hjulpet av en mer enn kompetent rytmeduo, bestående av bassist Nikolai Eilertsen (fra Big Bang og National Bank), og hardtslående trommis Torstein Lofthus fra jazzmetallbandet The Shining.

Så da er det bare å fyre opp stereoen, skru volumknappen til 11 og sette på en av disse to feiende flotte platene og blåse øregangene rene.