Det aller beste fra The Aller Værste: Materialtretthet

Jeg har tidligere kåret Junipher Greenes perle Friendship til Norges beste plate, men denne herligheten her kommer neimen ikke langt etter, selv om den er fra et helt annet musikalsk univers: The Aller Værstes overflødighets­horn av spilleglede og idérikdom: ”Materialtretthet”.

Først litt tidskoloritt: Plata kom ut i 1980, i en tid da norsk rock var i en enorm utvikling, sterkt inspirert av britisk punk og new wave (bølgen som kom etter punken). Dette fødte mange norske band som ikke ble veldig varige, og som vel heller ikke var veldig originale, men det viktigste var kanskje oppvåkningen, og ikke minst norsk-på-norsk bølgen som må ta æren for ”De Fire Store”: Dum Dum Boys, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne og De Lillos.

Ett av de virkelig originale norske bandene som dukket opp i denne perioden, men som dessverre ikke hadde veldig lang levetid, var The Aller Værste (TAV!). De regnes som et Bergens­band – fordi det var der de bodde da de startet bandet, men består av fire Bærumsgutter (Ketil Kern - trommer, Harald Øhrn – bass/ vokal, Sverre Knudsen – bass/ vokal, Chris Eriksen – gitar/ vokal) og en siddis (Lasse Myrvold – gitar/ vokal).

TAV! var ikke bare inspirert av punk og nyveiv (band som Clash og Gang of Four), men like mye av ska (kjapp britisk reggae, som for eksempel The Specials og Madness) og Dexy’s Midnight Runners, et britisk band som reintroduserte blåserrekker og soul. Dessuten var de fem gutta sterkt politisk engasjert, og var dypt forankret på venstresida i norsk politikk (til tross for sin Bærums-bakgrunn). Men først og fremst er de et sjeldent lekent og idérikt band helt uten hemninger.

Here we go!

Plata med det freidige coveret stjålet direkte fra pastillesken Stupedama er et av de flotteste, ikoniske platecoverne som er laget) i Norge. Og den er full av like ikonisk, i norsk sammen­heng, helt unik musikk. Det starter forrykende, med kafé-piano og fete tromboneriff, og den utrolige åpningslåta ”Du sklei meg så nært innpå livet” som introduserer oss for TAV!s musikalske univers: Fete bassriff, sylskarpe gitarer, kraftfullt farfisa-orgel (som bl.a. var en del av Elvis Costellos lydbilde) og et tekstunivers av sære, merkelige fragmentariske og tidvis også veldig politisk korrekte formuleringer – i retrospektiv må det vel sies å høres sjarmerende naivt ut, det hele. Dessuten er det en rekke nesten pubertalt sjarmerende tekster om damer og øl. Denne låta er også med på soundtrack-albumet fra filmen Manne som elsket Yngve, som jeg tidligere har anbefalt.

Når jeg nå sitter og lytter meg gjennom denne plata for n’te gang., slår det meg hvor fullstendig tidløst dette er. Den var glitrende bra da den kom ut, og den er minst like livsbejaende og begeistrende i dag.

Det som også er så fascinerende ved denne plata, er at nesten ingen av TAV!-gutta egentlig kunne spille før de kom sammen, så det er en kollektiv oppvåkning vi her hører,

Jeg har nevnt én låt, men jeg innser at jeg like gjerne kan stoppe der. For favoritter på denne plata? Nei, jeg greier ikke det. Plata består av nesten 50 minutter og 17 glitrende låter, og for meg er alle helt gull. Stort bedre anbefaling kan jeg faktisk ikke gi.

TAV! holdt sammen bare et par års tid, og utga bare to plater (”Materialltretthet” og ”Disniland i de tusen hjem” – senere kom samleplata "The Aller Værste"), men står allikevel som en bauta i rockehistorien.

Plata er en av 10 norske plater som er tatt med i norskavdelingen i den fantastiske boka ”1001 album du må høre før du dør”. Dessuten vant den Spellemannsprisen i klassen for Nyrock. Den gang skulle alle vinnere opptre sammen med Kringkastingsorkesteret, og deres framføring av ”Bare ikke nok” sammen med symfonikerne ledet av Egil Monn Iversen er en utrolig opplevelse (du kan høre den på samleplata).

TAV hadde også en del veldig interessante etterfølgere: Chris Eriksen og Lasse Myrvold dannet Løver og Tigre sammen med jazzmusikere fra Hot Club De Norvège – en utenkelig, men allikevel glitrende fusjon. The Beste besto av 3/5 av TAV!, sammen med bl.a. Dum Dum-gitarist Kjartan Kristiansen.

Mer av TAV!

I tillegg til de andre TAV!-platene, vil jeg gjerne slå et slag for plata ”Dans til musikken” som utkom på CD i 2006, og er en hyllestplate til Lasse Myrvold som dessverre døde av kreft for et par år siden. Her gjør en haug med norske artister (for eksempel Jan Eggum, Dum Dum Boys, Lars Lillo Stenberg. Harald Eia, Hopalong Knut, Stavangerensemblet og 18 til) sine versjoner av Lasse Myrvolds låter – både fra TAV! og andre konstellasjoner). Plata går til inntekt for Lasses datter, som ble foreldreløs ved Lasses dør. Kjøp kjøp!