Raga Rockers: The return of The Raga Rockers og Maskiner i Nirvana

Aller først; da jeg gikk på skolen, var De Fire Store: Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. I dag lærer unga at De Fire Store er Dum Dum Boys, De Lillos, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne (hvil i fred, Jokke), og Raga Rockers. Vanvittig kult, spør du meg. Særlig tatt i betraktning at da Raga Rockers kom på banen ble de betraktet som punkere. I dag er de bokstavelig talt barnelærdom.

Hvorfor denne heltestatusen? Hvorfor er disse fire hevet til noe nær en nasjonalskatt? To årsaker: God musikk (rock er viktig!), men enda viktigere: Særpregede norskspråklige tekster. Og her kan vi alle le vår hånlatter av alle norske band som synger på engelsk for å ”slå gjennom i utlandet” eller fordi ”rockespråket er engelsk”. De fire store har i hvert fall bevist at skal du bli rockeikon i Norge, skal du gjøre det på norsk. Punktum.

I løpet av noen uker kommer jeg til å se litt på sentrale plater fra De Fire, og starter denne uka, med mitt favorittband blant dem, nemlig Raga Rockers og de to første Raga-platene, som det vel er ganske stor enighet om, er de virkelige klassikerne her, ”The return of The Raga Rockers” og ”Maskiner i Nirvana”.

St. Michael

Raga Rockers er først og sist én person; Michael Krohn, de færreste kjenner navnet på andre bandmedlemmer. Der er jeg et unntak, for jeg vet at bassisten heter Livio Aiello (men bare fordi jeg har gått på skole med broren hans!). Men bandet er tett og kompakt, og er flasket opp på Iggy Pop og bandet hans The Stooges. Det finnes verre læremestre for dem som er opptatt av rock ’n roll.

Fra Kjøtt til Raga

Man bør kjenne Krohns forhistorie, han var trommis i punkebandet Kjøtt, der han faktisk var mer sentral enn trommiser flest, og sto for flere av de klassiske Kjøtt-låtene ”Primitiv”, ”Nå vil j’ække leke med teitinger mer” og ”Jeg vil bli som Jesus”. Han skrev effektive, kjappe, down to earth, 2-minutters energiske rockelåter. Og han var en meget original tekstforfatter som leverte one-linere over en lav sko. Han trente dem inn i Kjøtt, og i de første Raga-platene var han utlært: her er det mange Krohn-klassikere.

Krohn er brutal, rå og kynisk, tidvis ubehagelig, men det skal godt gjøres å overse samfunns­kritikken i hans nesten haiku-aktige lyrikk. Musikalsk er det like tilknappet. Ingen fiksfakserier, ingen soloer, ingen dveling (men masse fete bassriff – takk til Livio!). Dette er rett-i-strupen rock ’n roll.

Vi sees på Norwegian Wood

En Raga Rockers-konsert er halvannen time med allsang. Alle kan alle tekstene. Alle synger med hele tiden, Michael Krohn er seremonimester og yppersteprest med et kynisk glis om munnen. Og dette er hvorfor jeg tar opp raga akkurat nå. For om få dager er de headlinere på Norwegian Wood på åpningsdagen. Da står jeg der, rett foran scenen og synger ”Drept Kjendis”, ”Når knoklene blir til gele”, ”Dårlig Karma” og ”Ekspander eller dø”. Sammen med tusenvis av andre gærninger.

One-linere i fleng

”Drept kjendis”: ”Drept kjendis slipper å skrive autografer, baby/ Drept kjendis bli’kke plaget mer av fotografer, baby/ Drept kjendis trenger ikke piller for å roe seg ned.”

”Dårlig karma”: Stakkars lille negerbarn/ Ekstra dårlig karma har’n/ Det ser ut som han har det bånn/ Bare skinn og knokler på’n

”Maskiner i Nirvana”: ”Han går på jobben/ hun blir igjen/ maten står på bordet/ når han kommer hjem/ de ha’kke hatt et kick siden nittensyttifem/ Vi er maskiner i Nirvana/ vi har fått det som vi vil”