Fra Lippo Lippi var et Nesodden-band som med skiftende besetning har gitt ut en serie fine plater, og som tidvis også har vært ganske hippe både i inn- og utland. ”Songs” fra 1985 er deres tredje plate, og er en gjenganger høyt på de fleste lister over beste norske plater gjennom tidene. Bandet er for lengst historie, men la oss gi dem litt oppmerksomhet allikevel.
De var samtidige med a-ha, og ble blant kritikere ofte nevnt i samme setning som dem. De drev også med synthbasert popmusikk, men var ikke så skamløst kommersielle som a-ha, FLL var langt mer melankolske og stemningsfulle, mindre på jakt etter den hektende melodien. Og mens a-ha erobret verden, oppnådde Nesodden-bandet bare ros fra norske platekritikere (og det er det ingen som er blitt feite av) - og verdensberømmelse på Filippinene (!) – heller ikke det noe å leve av på sikt.
Nå kunne ikke FLL heller skilte med a-has poster-kvalitet, selv om de også gjorde noen spede forsøk på å suge inn kinnene foran fotografer. Men her var det ingen Morten Harket, og alt for få lærreimer. Nå skal det sies at vokalist Per Øystein Sørensen (kalt Prøysen) heller ikke har samme vokalkraft som Harket, men han er en høyst habil sanger, med en flott barytonrøst (vil jeg tippe det er).
FLL startet som et meget Joy Divison-inspirert band på de svært så habile platene ”In silence” (1981) og Small Mercies” (1983)
Som nevnt hadde FLL skiftende besetning gjennom årene, på ”Songs” er de en kvartett bestående av Rune Kristoffersen, Øyvind Kvalnes, Morten Sjøberg og nevnte ”Prøysen”. ”Songs” var en såpass anstendig suksess at den ga bandet en kontrakt med britiske Virgin og man trodde fremtiden lå foran deres føtter. Men Sjøberg og Kvalnes sluttet, for de ville ikke satse heltid på musikk, så FLL ble duoen av Sørensen/ Kristoffersen. Og Virgin-prosjektet ble heller ikke noen suksess.
Men la det være bandets problem. La oss heller stifte nærmere bekjentskap med ”Songs”. På ”Songs” hadde de moderert seg til en form for vakker, sørgmodig ”industriell” pop (skal vi kalle det det?).
Vakre pianoballader og stemningsfulle synthlåter
Det åpner knallsterkt med platas to beste låter, ”Come summer” og minihiten ”Shouldn’t have to be like that”, som lå noen uker på VG-lista. Begge låter er pianodrevne popmelodier og melankolsk og tenksom synth. Og med det er platas to fasetter presentert. Det er dette som er deres styrke, for dette er vakre, tenksomme, dvelende melodier, med et lavt tempo og flott stemning. Men kanskje var dette også som ble bandets undergang. Det ble kanskje for langsomt for pop-folket, og for melodisk for rockfolket, hva vet jeg? Resten av plata er i samme ånd. Fine melodier, selv om ingen er helt på nivå med de to åpningssporene. Og vi ser allerede her noen tendenser til svulstig overproduksjon (med glætte porno-saksofoner) som ble deres svøpe i hendene til Steely Dan-gutta som produserte en senere LP.
Navnet Fra Lippo Lippi? Hva i all verden?
Bandet har kalt seg selv opp etter den italienske maleren Fra Filippo Lippi (1406-69), ikke akkurat det mest kommersielle grepet, men som Sørensen sa i et intervju: ”Det fungerer bedre internasjonalt enn Sørensen. ...”
Originalutgivelsen besto av 9 låter, nylig kom en spesialutgivelse med 8 med liveinnspillinger som bonusspor, uten at dette egentlig gjør plata bedre, for det er originalsporene som er pepperen her.
De siste årene har Prøysen livnæret seg som korist i Grand Prix-sammenhenger etc, mens Kristoffersen driver det meget oppegående plateselskapet Rune Grammofon.
Her kan du høre en del smaksprøver:
Shouldn't Have to be Like That: http://www.youtube.com/watch?v=9ICMtjPJEbQ
Come summer: http://www.youtube.com/watch?v=ODdwJDu5lN4&feature=related
Regrets: http://www.youtube.com/watch?v=LuIeDGp3MGI&feature=related
Even tall trees bend: http://www.youtube.com/watch?v=3t5N84pqZDo&feature=related
Crash Of Light: http://www.youtube.com/watch?v=RtmKnEA-pcg&feature=related
Coming Home: http://www.youtube.com/watch?v=BnBbV9a6As0&feature=related
